I tunnelen
Som daglig leder i et selskap er du alltid opptatt. Når du er gründer i et lite selskap er du kanskje enda mere opptatt. Du er i hvert fall «på» hele tiden. For hvordan skal du få dette prosjektet til å nærme seg visjonen og hvordan skal du gå fra en spe start til vekst og suksessfulle bevis på at dere får det til?
Sånn har det også vært i Intellectual Labs. Vi startet friskt i fjor, kom godt i svevet og har ansatt løpende. Sånn var det helt til Corona kom. Men nå blir det enda større fart. For vi setter oss ikke ned og gråter selv om alt stopper opp. Vi girer opp og øker farten og har fått mer å gjøre, og mer å tenke på. Nå handler det om alt det ikke handlet om før. Nå er det en krig. En kamp for å overleve. De siste to ukene har 16 timers arbeidsdag vært normalen. Nesten like mye i helgen. Her har ingen en passiv hjemmetilværelse. På under en uke har vi skapt et nytt analyseprodukt for å bistå i bekjempelsen av Corona. Vi markedsfører dette nå i 3 verdensdeler. Kanskje ser vi en ny global eksportvare som vil vedvare som helseberedskap i alle land etter krisen? Kanskje vi skal ta en del av det markedet? Det er verdt forsøket. Og vi har daglige video-kaffe og oppmuntrer hverandre til å gå nye veier for å skaffe inntekter og redusere kostnader og skape nye ting. Og med alle ting som helst må skje nå, ja da har klokken fort passert midnatt for en stund siden. Vi snakker med folk som ikke lengre kan gjøre business med oss, og vi forteller andre at vi ikke kan gjøre business med dem, selv om vi så gjerne vil.
Kanskje ser vi en ny global eksportvare som vil vedvare som i alle land etter krisen?
2 nye ansatte
Rett før Koronakrisen ansatte vi også ytterligere to nye forskere i teamet. De kommer snart, og er klare til å skape nye AI løsninger. De er noen av landets fremste Data Scientister så de vil vi ikke miste.
Merkelig nok finner vi en glede midt oppi dette. Det er gleden ved å kjenne på utfordringen og gleden ved å stå sammen i team. Det er ikke mye i verden som slår den følelsen. Noen er jo litt mindre optimistiske enn andre, eller sa jeg mere rasjonelle? Men usikkerheten, den deler vi på broderlig. Den ligger der hos alle.
Jeg ser alltid et lys i tunnelen. Jeg har vært kjent for det i hele mitt liv. Nå kjører vi på høygir i tunnelen, og ser så vidt foran oss. Men denne gangen ser jeg ikke lyset fra åpningen der fremme. Når det er som mørkest undrer jeg på om dette er galskap. At det ikke er noen åpning. Men hver morgen er jeg sikker på at nå gasser vi på for å komme fort og trygt igjennom. Alle tunneler har da en åpning!
Men nok metaforer og selvskryt for at vi holder motet oppe og finner nye veier, akkurat nå er det ti-tusenvis av ansatte i mindre selskaper som gjør akkurat det. Med oppdatert likviditetsbudsjett ser det raskt mørkt ut for 2020. Vi har regnet og regnet, for å zoome ned på det vi absolutt må få til.
Med bistand til å fortsette vår vei vil vi både fortsette og skape høykompetente arbeidsplasser i 2021, og skape verdier for våre partnere, kunder og selskaper.
Men uten bistanden blir det veldig vanskelig. For oss, som det gjør for alle andre i vår situasjon. Mye skaperkraft kan gå tapt. Når så mange mindre bedrifter opplever det slik blir det lange, seige følgeskader av denne krisen. Men jo flere som kan hjelpes gjennom krisen, jo større mulighet har Norge til å komme styrket ut av den.
Det er to ting som er særlig viktige for at dette skal skje, og begge disse er under regjeringspolitikernes direkte kommando:
- At det offentlige virksomheter, og store lønnsomme selskaper (som Equinor, Telenor, Bankene m.m.) ikke stopper sine innkjøp fra og investeringer i, norske selskaper – særlig de små og mellomstore.
- At regjeringens hjelpepakker monner, og treffer der de skal. Vi kan både gire opp de vi hadde fra før, og vi kan tenke hardt og lenge på hvordan de store hjelpepakkene innrettes for å treffe de små.
Til alle dere som kjemper, inspirerer andre og står på. Før vi sees på den andre siden; fortsett å skape litt liv i tunnelen!